Aktuelt

Operabygg til 17 milliarder

Operabygget i Oslo var et omstridt byggeprosjekt til 4,27 milliarder kroner. Nå viser den seg å være en suksess for 17,08 milliarder kroner.

 

På oppdrag fra Finansdepartementet har HR Prosjekt evaluert byggingen Den Norsk opera og ballet i Bjørvika. Før byggen ble besluttet var byggingen omstridt – diskusjonen om så vel pris som lokalisering og lokalisering var intens. Da bygget 4 278 000 000 kroner brukt på byggingen, noe som var 78 millioner kroner under justert kostnadsramme.

 

Men evalueringen viser at levetidskostnadene på bygget er tett på fire ganger så høyt.

 

Den samfunnsøkonomiske analyse i denne rapporten viser at de prissatte effektene av prosjektet har en negativ nåverdi på 17,08 mrd. kroner. Dette innebærer en årlig merkostnad på om lag 427 mill. kr. i forhold til videreføring av operaen i Folketeateret. Samtidig er det klart at den opera og ballett man der ville ha fremskaffet ville ha vært av en helt annen med langt lavere kvalitet og for et langt mindre publikum enn den som produseres av DNO&B. Hvis man så utvider perspektivet til utviklingen av Bjørvika og godtar betydningen av Nytt Operahus for dette, er det sannsynlig at den samfunnsøkonomiske lønnsomhet av prosjektet på sikt vil være positiv.

Suksess

Det forelå 9 målsetninger for Nytt operahus som gjaldt ulike forhold.

Målsetningen om å skaffe Operaen og publikum funksjonelle lokaler i det alt vesentlige oppnådd.  Målene som retter seg mot publikum er alle oppnådd. Formidling av opera rettet mot barn og unge er styrket.

Det var flere målsetninger som rettet seg mot nytt operahus som monumentalbygg. Disse må ansees som oppnådd.

Reisetid

Samlet sett viser den samfunnsøkonomiske analysen av de prissatte effektene en negativ nåverdi av prosjektet på 17,08 mrd. kr. Over prosjektets levetid betyr dette at merkostnaden ved Nytt Operahus i Bjørvika er om lag 427 mill. per år i forhold til videreføring av virksomheten i Folketeateret.

På den annen side viser analysen av de ikke-prissatte virkningene at det er god måloppnåelse både med hensyn til dimensjonene kvalitet og publikum. Videre viser analysen at bygget har gitt opphav til svært positive ringvirkninger, spesielt knyttet til muligheter for samfunnsmessig god byutvikling. Den kontrafaktiske situasjonen ville medført at tilrettelegging for økt bolig- og næringsvirksomhet måtte skjedd i andre deler av Osloregionen, med den konsekvens at reisetidskostnader og klimagassutslippene ville blitt mye høyere. Enkle beregninger over sparte reisetidskostnader som følge av Bjørvikautviklingen viser årlige gevinster i størrelsesorden 165 mill. kr. Disse gevinstene vil øke over tid ettersom utviklingen av Bjørvika realiserer stadig økende arbeidsplasser opp mot 20 000.

Se våre kontorer