Etter at leksjonen er avsluttet skal du kunne gi gode svar på følgende spørsmål:

Ved gjennomføring av både prosjekter og oppdrag gjør man dette av en grunn, med en hensikt og for å skape en gevinst for den som har tatt initiativ til prosjektet eller oppdraget. Kombinasjonen av grunn og hensikt definerer hvilken gevinst man forventer og hvilket mål prosjektet eller oppdraget har. Disse målene kan være kvalitative eller kvantitative, og både direkte og indirekte avhengig av prosjektet omfang og innhold.

Ved gjennomføring av et prosjekt skiller man normalt mellom resultatmål og effektmål.

  • Resultatmål beskriver hva et prosjekt eller tiltak skal oppnå og er knyttet til prosjektets resultater og leveranser. Eksempelvis hvor mye et prosjekt skal koste å gjennomføre.
  • Effektmålene (også kalt formål/hensikt) beskriver hvorfor prosjektet er etablert, og beskriver ofte en ønsket fremtidig situasjon som skal oppnås ved å gjennomføre prosjektet (målsetting). Eksempelvis bygger man et en motorvei for å redusere reisetid.

Ved gjennomføring av oppdrag benytter man gjerne også resultat og effektmål, men da ofte med et mer selvsentrert og kortsiktig perspektiv. Eksempelvis er man vil man ved byggeledelse ved bygging av en motorvei være mer opptatt av at man som leverandør blir kjent som dyktig på byggeledelse i denne typen oppdrag (effektmål), fremfor den reduserte reisetiden for brukere av motorveien. Likeså er man mer opptatt av at man som leverandør skal ha en lønnsom kontrakt på byggeledelse, enn at prosjektet i sin helhet skal gjennomføres innenfor vedtatt ramme.

Ideelt sett er det ikke motstrid mellom oppdragets mål, og prosjektets mål. Man kan ofte gjennomføre oppdrag uten at dette skaper konflikt med prosjektets overordnede mål, men det er vesentlig at man som oppdragsleder kjenner forskjellen mellom ulike aktørers mål. På denne måten kan man arbeide målrettet for å oppnå begge deler – tross alt skal oppdragsleder og HRP sitt oppdrag bidra til verdiskapning i det aktuelle prosjektet.

Alle HRP sine oppdrag skal som utgangspunkt ha som resultatmål å være lønnsomme både i et kortsiktig og et langsiktig perspektiv. Følgelig må man som oppdragsleder som hovedregel sørge for at inntekten pr. time overskrider utgiften pr. time arbeidet. Videre skal alle oppdrag gjennomføres innenfor avtalt tid og med den kvaliteten som er avtalt med kunden. Alle disse tre parameterne er tradisjonelle resultatmål. Andre resultatmål kan eksempelvis være:

  • At man klarer å utvide oppdragets ramme med 15 %,
  • At man får karakter 5 eller bedre på kundetilfredshetsundersøkelse,
  • At man klarer å inkludere 2 juniorrådgivere i oppdraget,

Når man som oppdragsleder skal identifisere og velge sine effektmål for oppdraget kan det være en hjelp å gjøre en vurdering av hvorfor man skal bruke sine ressurser på å gjennomføre nøyaktig dette oppdraget, fremfor andre lignende oppdrag. Noen spørsmål man kan stille seg selv:

  • Er dette oppdraget mer lønnsomt enn alternativet?
  • Vurderes dette oppdraget viktigere strategisk for HRP som selskap?
  • Skaper dette oppdraget en merverdi som ikke kan måles i kroner og øre?

Eksempelvis kan oppdragets effektmål være:

  • At man blir kjent som en av Norges beste leverandør av prosjektledelse innenfor ITB,
  • At oppdraget er med på å gi prosjekteringsgruppen mer samarbeidserfaring,
  • At man som følge av oppdraget får flere oppdrag fra samme oppdragsgiver,
  • At man i oppdraget får utviklet nye produkter og verktøy man kan selge i senere prosjekter.

Det er viktig å merke seg at både resultat og effektmål kan endre seg underveis i oppdraget. Dette kan skje etter egne interne vurderinger, som følge av ny informasjon, etter avtale og forhandling med oppdragsgiver eller andre interne- og eksterne forhold.

Som oppdragsleder vil man i oppdraget måtte forholde seg til mange ulike interessenter av eget oppdrag, deltagere i prosjektet man leverer oppdrag til og andre leverandører i parallelle oppdrag. Videre vil man som oppdragsleder også måtte skape en god samarbeidskultur i egen oppdragsorganisasjon. For å gjøre dette er det viktig at man i tillegg til å identifisere egne mål, også er bevisst på andre roller sine mål.

Særlig viktig å være klar over forskjellen mellom målene til en oppdragsleder, en prosjektleder og en fagansvarlig medarbeider.

  • En oppdragsleder har som tidligere beskrevet ansvaret for gjennomføring av et oppdrag ovenfor en kunde på vegne av egen arbeidsgiver som leverandør. En oppdragsleder ønsker primært at eget oppdrag skal lykkes og vil normalt ha dette som mål.
  • En prosjektleder har ansvaret for gjennomføring av et prosjekt, som kan bestå av ett eller flere oppdrag eller leveranser. Prosjektlederen ønsker primært at prosjektets målsetninger skal lykkes og vil normalt ha dette som agenda.
  • En fagansvarlig medarbeider har ansvaret for eget fag og egne fagmedarbeidere. Den fagansvarlige er ansvarlig for denne gruppens leveranser. Fagansvarlig ønsker primært at egne leveranser skal lykkes og vil normalt ha dette som agenda.

Det er viktig å understreke at selv om de ulike rollene per definisjon vil ha ulik målsetning og agenda i prosjektet, er dette ikke til hinder for at andre roller kan lykkes innenfor sitt område.

Profesjonell ivaretakelse av alle rollene i prosjektet vil medvirke til at man i tillegg til å lykkes selv også kan bidra til at andre lykkes; enten det skulle være prosjektet som helhet, prosjektledere, fagansvarlige eller oppdragsledere fra andre leverandører i samme prosjekt. Som oppdragsleder for HRP skal man i sin rolle være særlig bevisst på hvordan HRP som leverandør kan bidra til at alle deler av prosjektet er vellykket.