Klimagassregnskap – reduserer fotavtrykk til bygg

Klimagassutslippene skal ned, og det påvirker våre byggverk fra mange kanter. Både BREEAM, teknisk forskrift og krav om klimagassregnskap og energieffektivitet gjør at vi må tilpasse måten vi tenker når vi skal bygge. Og rehab er blitt sexy. 


Av Eirik Degnes Neerland

For å beregne klimagassutslipp fra bygg må en ha tunga rett i munnen. Kanskje det betyr man regner på utslipp fra energi og/eller materialer. Kanskje også fra byggeplass, og kanskje transport i drift.

Omfanget er litt ulikt, for eksempel kan det være forskjeller mellom et BREEAM- og et Statsbygg-prosjekt. Det vanligste omfanget er materialer, ofte med energiberegning i tillegg, med et samlet reduksjonsmål sammenlignet med et referansebygg. 

Det som kanskje også er viktig å vite, er at det er lite rom for kreativitet i beregningene. Vi følger nå en norsk standard, som bygger på internasjonale standarder. Og dokumentasjonen for klimagassutslipp for materialer følger også standarder og like systemgrenser, som er regelsatt og tredjepartsverifisert. Det gjør at vi rettferdig kan sammenligne, både bygg mot hverandre, eller hvilke gipsplater vi kanskje bør velge. Derfor er det enkelt å sammenligne for eksempel et bygg i massivtre mot et i betong. Det med lavest utslipp «vinner». 

Utslipp fra materialer kan man finne ved miljødeklarasjoner (EPDer). Så for et bygg tar man da for seg alle bygningsmessige materialmengder og benytter programvare for å slå det sammen. Så blant annet må man finne fordeling av kubikk mellom ulike resepter for betong, volum med isolasjon, areal med innervegger og flate med taktekking. Utslipp fra materialer betyr den energien og utslippene som kommer fra råvareuttak, bearbeiding, fabrikkering og transport til byggeplass. 

For energi blir det hakket mindre arbeid. Beregnet levert energi multipliseres med bestemte faktorer. Elektrisitet settes som regel til rundt 130 g CO2 per kWh, mens fjernvarme kan ha litt ulike utslippsfaktorer mellom avfallsforbrenning, pelletsfyring eller naturgass på det aktuelle nettet. 

Reduksjon 

Så vi vet hvordan vi beregner utslippet. Da har vi det store arbeidet foran oss med å redusere dette. Og her, som mange andre steder, så vil man ha størst påvirkning tidlig i prosessen. Eksempelvis kan man raskt finne ut om bæring i stål eller betong er best, eller se konsekvenser av ulike tomtevalg. Kanskje man også kan vurdere prinsipp for fundamentering, eksempelvis er det veldig smart å kunne trekke ut spuntnåler når de er ferdig. Ikke minst er rehabilitering av bygg en særskilt god løsning med tanke på klimagass og materialbruk. Betong og stål er de største utslippspostene til et bygg, så her er det store reduksjoner å spare på å la bygget stå! 

Gjennom å ta inn noen med kompetanse på klimagassregnskap tidlig kan man enkelt gjøre noen slike vurderinger i dialog med resten av et prosjekteringsteam. Det kan være ganske mye mer effektivt og billig å velge tiltak tidlig, og ta gode kutt på store poster, i stedet for å måtte endre prosjekt senere for å imøtekomme krav.

Eller om prosjektet selv skal sette et klimagassmål for en kunde, så kan en miljørådgiver vurdere prosjektets potensiale for reduksjon og sette mål deretter. 

Drivere 

Det er flere og flere grunner til at vi ser temaet om klimagass dukke opp. Mange byggherrer ønsker å redusere sitt klimafotavtrykk i sin virksomhet, og generelt være med bærekraftig. Motivasjonen er blandet, med alt fra omdømme og politisk tvang, til ønsker om å lede an i det grønne skiftet av moralske grunner.

Uansett vil alle parter etter hvert møte krav, for i løpet av 2022 ser det ut som at det vil bli innført krav om å gjøre klimagassregnskap i teknisk forskrift. Det vil være i tillegg til stadig større fokus fra det offentlige, for å oppnå sine egne mål. 

I tillegg så vil en ny BREEAM-versjon bli lansert litt senere i år, som har et enda større fokus på klimagass enn den gamle manualen. Her vil det bli minstekrav om et regnskap i tidlig fase. 

Grønne lån har også vært en driver, både gjennom BREEAM og direkte; det innebefatter også det offentlige sine lånevilkår. I tillegg vil det nok indirekte gjennom grønn finans komme et søkelys på bærekraft, ved at bedrifter stadig får skjerpet sine egne krav på seg selv. Flere og flere finansinstitusjoner og investorer vil ikke sitte igjen med grå/brune eiendeler, i frykt for å ha sedler i en utgående valuta (klimarisiko og «stranded assets»); særlig i EUs nye grønne regimer. 

Globale fenomen, lokale konsekvenser 

Den globale klimakrisen får lokale konsekvenser, og verden går i en stadig grønnere retning. For Norge er det særlig EU som peker seg ut som en bjellesau å følge. De har satt frem og gjennomfører politikk på området i et stort tempo. Globalt er det den overspennende Paris-avtalen som danner bakteppet for klimatoppmøtene. Og både gjennom EU og Paris-avtalen forplikter Norge seg til små og store klimagassreduksjoner. Både offentlige og private berøres, direkte og indirekte, og vi ser plutselig krav dukke opp i våre byggeprosjekt.

Bærekraft er mer enn klimagass 

Fokuset på miljø og bærekraft blir av mange ensbetydende med klimagassutslipp. Men det er viktig å huske at begge begrepene spenner bredere. For noen vil det være viktigere å støtte lokale produsenter som kanskje ikke har det laveste utslippet (eller dokumentasjonen), eller et ønske om å bruke fornybare materialer i stedet for petroleumsprodukter.

Heldigvis sammenfaller ofte mange kvaliteter.