Klimagassregnskap – En vei til bedre miljøprofil

Skal du spare gjør du det best dersom du vet hvor mye du bruker. Det samme gjelder for klimagasser. I tidlig fase kan klimagassregnskap være nøkkelen for et mer miljøvennlig prosjekt.

Fra 2022 blir det krav om klimagassregnskap for boligblokker og yrkesbygg. Det er i økende grad krav om å beregne klimagassutslipp i utbyggingsprosjekter, både i prosjektering og bygging. I noen tilfeller skal man også kunne dokumentere tallfestede utslippsbesparelser. Ofte ser en at rådgivere på klimabudsjett kommer inn litt sent, og at beregninger blir gjort etter at de andre fagene har landet på løsninger som er best sett fra deres kunnskap og erfaring, sier senior miljørådgiver i HRP Johanne Hammervold.

 

Johanne Hammervold

Hammervold har sin utdanning fra NTNU bestående av en master i Energi og Miljø og en doktorgrad innen Industriell Økologi. Gjennom denne utdanningen har hun opparbeidet seg spesialkompetanse på livsløpsvurdering (LCA) av energisystemer og veginfrastruktur.

I arbeidet som miljørådgiver har hun bistått i en rekke utbyggingsprosjekter med å utarbeide klimabudsjett som basis for anbefalinger på løsninger for utslippskutt gjennom ulike faser i prosjektering samt på byggeplass. Hun har også utviklet skreddersydde beregningsverktøy for klimabudsjett og -regnskap for flere kunder, eksempelvis VegLCA for Statens vegvesen.

Hun har også være pådriver for å inkludere klimagassutslipp knyttet til hogst og nedbygging av natur i utbyggingsprosjekter, og utviklet metodikk for denne type beregninger.

 

Hun sier at det i dag fins en rekke verktøy for å beregne klimagassutslipp for utbygging av veg, jernbane og bygg, og disse har etter hvert blitt tatt i bruk i mange prosjekter. Disse verktøyene dekker mer eller mindre alle faser i planlegging av prosjektene og gjør at det er relativt enkelt å få opp noen tall.

Utslippsreduksjon

– Utfordringene ligger i hvordan klimabudsjettene brukes. Klimabudsjett bør fungere som del av grunnlaget for valg av løsninger, og ikke bare som en sideberegning man legger i en skuff. For å få til dette må miljørådgivere trekkes aktivt inn i prosjektering og utføring, tidligst mulig i prosjektet og ta del i beslutninger som tas underveis.

Det er mange grep man kan ta for utslippsreduksjon underveis, og det er tidlig i prosjekteringen man har størst potensiale.

I et veiprosjekt kan man vurdere alternativer for plassering av trasé, som vil påvirke behovet for konstruksjoner som bruer, tunneler, viltoverganger og kulverter. Og videre kan en se på utformingen av konstruksjonene. Kan man legge til rette for design med lavere utslipp enn de mer konvensjonelle løsningene?

Myr

Man bør også se på hvor mye natur prosjektet vil beslaglegge da jord, myr og vegetasjon inneholder mye karbon som frigis ved hogst og graving, slik at det dannes CO2. Her er det myr som er den aller verste synderen, og en kortere trasé trenger ikke gi lavere utslipp dersom man må grave ut myr.

En annen ting som kan gi høye klimagassutslipp er grunnstabilisering da dette gjerne krever store mengder materialer med høye utslipp i produksjon.

Plassering av massedeponier er også et aktuelt tema. Dette vil påvirke avstander for massetransport og naturinngrep. For å finne frem til de gode og realistiske løsningene kreves det et tett samarbeid på tvers av faggruppene.

I tilfeller der en kommer for sent inn med klimagassregnskap, blir klimabudsjettene kun en øvelse man gjør for å dokumentere at man faktisk har gjort et klimabudsjett på det stadiet man er i prosjektet. Riktignok er dette et godt utgangspunkt videre i prosjekteringen da man ser hvor skoen trykker, samt at man har noe å måle utslippskutt mot, men man har kanskje allerede gått glipp av de virkelig store mulighetene for utslippsbesparelser.

Krav om klimabudsjett

Det er flere utfordringer med å få inn klimabudsjett tidlig i prosjekteringen. Krav om klimabudsjett i infrastrukturprosjekter er nytt, og det tar jo litt tid å innarbeide nye rutiner. Videre kreves det i noen tilfeller at utslippsbesparelser skal angis i prosent, hvilket betyr at man må utarbeide to komplette klimabudsjett for hvert utbyggingsalternativ man utreder. Ett som skal fungere som utgangspunkt å måle opp mot, og ett som inkluderer de utslippsbesparende tiltakene man har valgt.

Det er heller ikke alltid rett frem å vite hva man kan rapportere som tiltak for å spare utslipp. Selv om en løsning – la oss si valg av en bestemt trasé – gir lavere utslipp enn et annet alternativ, er det ikke gitt at det er klima som er tungen på vektskåla. I realiteten er det jo gjerne økonomi som er den avgjørende faktoren og eventuell utslippsreduksjon er en tilleggsgevinst. Det er heller ikke gitt at det trasévalget som gir høyest utslipp er et reelt alternativ, og da er det heller ikke reelt å bruke det alternativet å måle utslippsbesparelser mot.

Senere i prosjektene kan man gå litt mer detaljert til verks. Man får mer kunnskap om lokale forhold og man får bedre oversikt over hvor mye av ulike typer materialer og energi som vil kreves i bygget/infrastrukturen og på byggeplassen. Her er det særdeles viktig at man er oppdatert på nye materialer, teknologier og løsninger. Dette kan for eksempel handle om måter materialer er produsert på, muligheter for å benytte alternative materialer som dekker samme funksjon som de mer konvensjonelle alternativene, byggemetoder og teknologiske løsninger på byggeplass.

Klima og vei

Hammervold utførte i vår klimagassberegninger i samarbeid med Veidekke for den ferdigstilte E6-strekningen mellom Arnkvern og Moelv for å undersøke muligheter for utslippsbesparelser gitt høyt fokus på klima. Dette ble gjort på oppdrag av Zero. Blant annet så vi på bruk av materialer med lavt klimafotavtrykk i produksjon og bruk av biodiesel. Samlet sett fant vi at det var et potensiale for å nesten halvere utslippene. En stor del av utslippsbesparelsene var knyttet til en type miljøasfalt utviklet av Veidekke. Denne er ekstra klimavennlig blant annet fordi gjenbruksasfalt og fornybar olje erstatter ny asfalt med fossil olje, samt at det benyttes trepellets i oppvarming av asfalten.

Det er relativt nytt at man jobber med klima i anleggsfasen, og det fortsatt mye å lære her. Entreprenører har mange hensyn å ta underveis i bygging og det vil naturlig nok være utfordrende å også ta inn klimahensyn. Vi som jobber med klimabudsjett for bygg og infrastruktur er mest vant til å jobbe med tall og utredninger og mangler gjerne hands-on erfaring på anlegg. I HRP har vi mange som jobber med byggeledelse, som gir oss som miljørådgivere en unik mulighet til å jobbe tett med entreprenører. Krysningspunktet byggherre – miljørådgiver – entreprenør har potensiale for å gjøre oss alle bedre. Vi miljørådgivere vil få en bedre forståelse av hvilke muligheter og begrensninger det er for klimakutt i byggefasen, entreprenører vil bli bedre på å hensynta klima samt bidra til å identifisere de gode løsningene, og byggherre blir bedre på å stille konkrete klimakrav i sine prosjekter.

(Forsidebilde: Tristan Karlsen)